Utslipps Trading System 2017

EUs utslippshandelssystem EU ETS. EUs utslippshandelssystem EU ETS er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og dens nøkkelverktøy for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt. Det er verdens første store karbonmarked og gjenstår den største one. operates i 31 land alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norway. limits utslipp fra mer enn 11.000 kraftige energibruk installasjoner kraftverk industrielle anlegg og flyselskaper som opererer mellom disse landene. dekker rundt 45 av EUs klimagasser utslipp. Et hette - og handelssystem. EU ETS fungerer på cap og trade-prinsippet. En cap er satt på det totale mengden av visse drivhusgasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av systemet. Hetten blir redusert over tid, slik at total utslippene faller. Med capen mottar eller kjøper selskaper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De kan også kjøpe begrensede mengder internasjonale kreditter fra utslipp ionbesparende prosjekter rundt om i verden Grensen på det totale antallet kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap gi opp nok kvoter til å dekke alle sine utslipp, ellers blir det pålagt bøter. Hvis et selskap reduserer sine utslipp, det kan holde reservedelene for å dekke fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har tillatelser. Levering gir fleksibilitet som sikrer at utslippene reduseres hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbonpris bidrar også til investeringer i rent, lavt - karbon teknologier. Viktige funksjoner i fase 3 2013-2020. EU ETS er nå i sin tredje fase vesentlig forskjellig fra fase 1 og 2.De viktigste endringene er. En enkelt, EU-wide cap på utslipp gjelder i stedet for den forrige system av nasjonale caps. Auctioning er standardmetoden for tildeling av kvoter i stedet for gratis tildeling, og harmoniserte tildelingsregler gjelder for kvotene som fortsatt gis bort gratis. Flere sektorer og gasser inkluderer d.300 millioner kvoter avsatt i New Entrants Reserve for å finansiere utplassering av nyskapende fornybar energiteknologi og karbonfangst og lagring gjennom NER 300-programmet. Sektorer og gasser dekket. Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan måles, rapporteres og verifiseres med høyt nøyaktighet. Karbondioksid CO 2 fra kraft - og varmeproduksjon. Energiintensive industrisektorer, inkludert oljeraffinaderier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement, lime, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organisk kjemikalieavfall. Nitrogenoksid N 2 O fra produksjon av salpetersyre, adipin - og glyoksylsyrer og glyoksalperfluorokarboner PFC fra aluminiumproduksjon. Participering i EU ETS er obligatorisk for selskaper i Disse sektorene, men i enkelte sektorer inngår bare planter over en viss størrelse. visse små installasjoner kan utelukkes dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre m easures som vil kutte utslippene med tilsvarende beløp. I luftfartssektoren, frem til 2016, gjelder EU ETS kun for fly mellom flyplasser i EØS. Deltakende utslippsreduksjoner. EUs ETS har vist at det setter pris på karbon og handel med det kan fungere Utslipp fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 2013, se 2015-tall. I 2020 vil utslippene fra sektorer som omfattes av systemet bli 21 lavere enn i 2005. Utviklingen av karbonmarkedet. I 2005 er EU ETS verdens første og største internasjonale handel med utslippsrenter, og står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel. EUs ETS er også inspirerende for utviklingen av utslippshandel i andre land og regioner EU har som mål å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. EUs generelle ETS-lovgivning. Karbonmarkedsrapporter. Revisjon av EUs ETS for fase 3.Legislativ historie til direktiv 2003 87 EC. Work før kommisjonens forslag til forslag til forslag fra oktober 2001, saksjonens reaksjon på lesing av forslaget i Rådet og parlamentet, inkludert rådets felles holdning. Åpne alle spørsmål. Spørsmål og svar på det reviderte EUs utslippshandelssystem desember 2008. Hva er målet av utslippshandling. Målet med EUs utslippshandelssystem EU ETS er å hjelpe EUs medlemsstater til å oppfylle sine forpliktelser om å begrense eller redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte. Slik at deltagende selskaper kan kjøpe eller selge utslippskvoter, betyr at utslippsreduksjoner kan oppnås minst. EU ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for bekjempelse av klimaendringer Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005 Fra og med 1. januar 2008 gjelder det ikke bare til de 27 EU-medlemsstatene, men også til de tre andre medlemmene av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Norge, Island og Liechtenstein. Det dekker for tiden over 10, 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som er kollektivt ansvarlige for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine totale klimagassutslipp. En endring av EUs ETS-direktiv som ble vedtatt i juli 2008, vil bringe luftfartssektoren inn i systemet fra 2012.Hvordan fungerer utslippshandelen. EU ETS er et deksel - og handelssystem, det vil si at det hevder det totale utslippsnivået, men innenfor denne grensen tillater deltakerne i systemet å kjøpe og selge kvoter som de kreve Disse kvotene er den felles handelsvalutaen i hjertet av systemet. En tillatelse gir innehaveren rett til å avgi et tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen klimagass. Hetten på det totale antall kvoter skaper knaphet i markedet. I den første og andre handelsperioden under ordningen måtte medlemslandene utarbeide nasjonale tildelingsplaner NAP som bestemmer deres totale utslipp av utslipp av utslipp og hvor mange utslippsutgifter ea installasjon i landet mottar Ved utgangen av hvert år skal installasjonene gi overgivelsesgodtgjørelser tilsvarende utslippene deres. Bedrifter som beholder sine utslipp under nivået av kvotene sine, kan selge sine overskytende kvoter. De som har problemer med å holde utslippene i tråd med deres kvoter, har en valg mellom å treffe tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre karbonintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av de to slike valgene vil sannsynligvis bli bestemt av slektning kostnader På denne måten reduseres utslippene hvor det er mest kostnadseffektivt å gjøre. Hvor lenge har EU ETS vært i drift. EU ETS ble lansert 1. januar 2005 Den første handelsperioden løp i tre år til utgangen av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede seg til den avgjørende andre handelsperioden. Den andre handelsperioden begynte 1. januar 2008 og løper for fem år fram til utgangen av 2012 Viktigheten av den andre handelsperioden skyldes at den sammenfaller med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, der EU og andre industrialiserte land må oppfylle sine mål for å begrense eller redusere klimagassutslippene. Den andre handelsperioden EU ETS-utslippene har blitt avkortet til rundt 6 5 under 2005 nivåer for å sikre at EU som helhet, og medlemslandene individuelt, leverer sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste erfaringene fra erfaring så langt. EU ETS har satt pris på karbon og bevist at handel med drivhusgassutslipp fungerer Den første handelsperioden har vellykket etableringen av fri handel med utslippskvoter i hele EU, satte inn den nødvendige infrastrukturen og utviklet et dynamisk karbonmarked. Miljøfordelen til Første fase kan begrenses på grunn av overdreven tildeling av kvoter i enkelte medlemsstater og enkelte sektorer, hovedsakelig grunnet tillit til e Oppdragsprosjektene før verifiserte utslippsdata ble tilgjengelig under EU ETS. Da offentliggjøring av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, reagerte markedet som forventet ved å senke markedsprisen på kvoter. Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata har gjort det mulig å Kommisjonen skal sørge for at kapasiteten på nasjonale tildelinger i andre fase er satt til et nivå som gir reelle utslippsreduksjoner. I tillegg til å understreke behovet for verifiserte data har erfaringen hittil vist at større harmonisering innenfor EUs ETS er viktig for å sikre at EU oppnår sine mål for utslippsreduksjoner minst og med minimal konkurranseforvrengning. Behovet for mer harmonisering er klart med hensyn til hvordan kapasiteten på de totale utslippstillatelsene er satt. De to første handelsperioder viser også at det er mange forskjellige nasjonale metoder for tildeling av godtgjørelser til installasjoner truer rettferdig konkurranse i det indre marked Fu Videre er det behov for større harmonisering, avklaring og forfining med hensyn til systemets omfang, tilgangen til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å knytte EU ETS til utslippshandelssystemer andre steder og overvåking, verifisering og rapporteringskrav. Hva er de viktigste endringene i EU ETS og når vil de søke? De avtalte designendringene vil gjelde fra tredje handelsperiode, det vil si januar 2013 Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart, vil gjeldende regler ikke endres frem til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdig system. Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode 8 år i stedet for 5 år, en robust og årlig redusert utslippskap 21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005 og en betydelig økning i auksjonen fra mindre enn 4 i fase 2 til m malm enn halvparten i fase 3.Mer harmonisering er blitt avtalt på mange områder, blant annet med hensyn til cap-setting en EU-wide cap i stedet for nasjonale caps i fase 1 og 2 og reglene for overgangsfri allokering. systemet har blitt vesentlig økt ved overgangen til EU-ledige tildelingsregler for industriinstallasjoner og ved innføring av en omfordelingsmekanisme som gir nye medlemsstater mulighet til å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det opprinnelige kommisjonens forslag. klima - og energimålene som ble vedtatt av Det europeiske forårsmøtet 2007, er opprettholdt, og den overordnede arkitekturen i Kommisjonens forslag til EUs ETS forblir intakt. Det vil si at det vil være en EU-bred het på antall utslippskvoter og dette cap vil senke årlig langs en lineær trendlinje, som vil fortsette utover slutten av den tredje handelsperioden 2013-2020 Hovedforskjellen i forhold til forslaget er vil auksjonering av kvoter bli gradvis innfaset. Hva er de viktigste endringene i forhold til forslaget fra Kommisjonen. I sammendraget er de viktigste endringene som er gjort i forslaget som følger. De enkelte medlemsstatene får en valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen kvoter skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer fra 2013 Dette alternativet til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller visse betingelser knyttet til sammenkobling av elnett, andel av et enkelt fossilt brensel i elproduksjon og BNP-innbygger i forhold til gjennomsnittet for EU-27 I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele kraftverk begrenset til 70 karbondioksidutslipp av relevante anlegg i fase 1 og avtar i årene etterpå. Videre Fri allokering i fase 3 kan kun gis til kraftverk som er i drift eller under bygging senest ved utgangen av 2008. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil være flere detaljer i direktivet om kriteriene som skal brukes til å bestemme sektorer eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje og en tidligere offentliggjøring av Kommisjonens liste over slike sektorer 31 Desember 2009 Videre vil det bli gjenstand for gjennomgang når en tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd, og installasjoner i alle utsatte næringer vil motta 100 gratis kvoter i den utstrekning de bruker den mest effektive teknologien. Den frie allokering til industrien er begrenset til andelen av disse industriene utslipp i totale utslipp i 2005 til 2007 Det totale antall kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil avta årlig i tråd med nedgangen i utslippstakten. Medlemsstatene kan også kompensere visse installasjoner for CO 2 - kostnader som overføres i elektrisitetsprisene dersom CO 2 - kostnader kan ellers utsette dem for risiko for karbonlekkasje. Kommisjonen har forpliktet seg til å endre Fellesskapets veiledning linjer på statsstøtte til miljøvern i denne forbindelse Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Nivået på auksjonering av kvoter for ikke-eksponert industri vil øke lineært som foreslått av Kommisjonen, men i stedet for å nå 100 innen 2020 vil det nå 70, med sikte på å nå 100 innen 2027. Som foreslått i Kommisjonens forslag vil 10 av godtgjørelsene for auksjonering bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav inntekt per innbygger for å styrke den finansielle kapasiteten av sistnevnte å investere i klimavennlige teknologier En bestemmelse er lagt til for en annen omfordelingsmekanisme med 2 av auksjonerte kvoter for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i klimagassutslippene sammenlignet med referansjonsåret ved Kyoto-protokollen. Andelen av auksjonsinntekter som medlemsstater anbefales å bruke for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringer, hovedsakelig innenfor E U, men også i utviklingsland, heves fra 20 til 50. Teksten gir en oppfølging av det foreslåtte tillatte bruksnivået for JI CDM-kreditter i 20-scenariet for eksisterende operatører som mottok de laveste budsjettene for import og bruk slike kreditter i forhold til tildelinger og tilgang til studiepoeng i perioden 2008-2012 Nye sektorer, nytilkomne i perioden 2013-2020 og 2008-2012 vil også kunne bruke studiepoeng. Det totale beløpet som kan bli brukt vil imidlertid , ikke overstige 50 av reduksjonen mellom 2008 og 2020 Basert på en strengere utslippsreduksjon i sammenheng med en tilfredsstillende internasjonal avtale, kunne Kommisjonen tillate ytterligere tilgang til CER og ERUer for operatører i fellesskapsordningen Se svar på spørsmål 20 nedenfor. fortjeneste fra auksjonering 300 millioner kvoter fra reserven til nye aktører vil bli brukt til å støtte opptil 12 demonstrasjonsprosjekter og prosjekter for karbonfangst og lagring som demonstrerer innovative teknologier for fornybar energi En rekke vilkår er knyttet til denne finansieringsmekanismen Se svar på spørsmål 30 nedenfor. Muligheten til å velge ut små forbrenningsanlegg hvis de er underlagt tilsvarende tiltak, er utvidet til å dekke alle små installasjoner uansett aktivitet, utslippstærskelen har vært økt fra 10 000 til 25 000 tonn CO 2 per år, og kapasitetstærskelen som forbrenningsanlegg må oppfylle, er også økt fra 25 MW til 35 MW. Med disse økte terskelene vil andelen utslippsutslipp som potensielt kunne utelukkes fra utslippshandelen systemet blir betydelig og derfor er det lagt til en bestemmelse for å muliggjøre en tilsvarende reduksjon av EU-brutto på kvoter. Hvis det fortsatt er nasjonale tildelingsplaner NAPs. No I deres NAPs for første 2005-2007 og andre 2008- 2012-handelsperioder fastsatte medlemsstatene den totale mengden kvoter som skulle utstedes, og hvordan disse ville bli tildelt til de berørte installasjonene Denne tilnærmingen har gitt betydelige forskjeller i tildelingsregler, noe som skaper incitament for hver medlemsstat til å favorisere sin egen industri, og har ført til stor kompleksitet. Fra og med den tredje handelsperioden vil det bli en felles EU-dekning og kvoter vil bli allokert på grunnlag av harmoniserte regler. Nasjonale tildelingsplaner vil derfor ikke være nødvendig lenger. Hvordan skal utslippstakten i fase 3 bestemmes. Reglene for beregning av EU-dekk er som følger. Fra 2013 er Totalt antall kvoter vil reduseres årlig på lineær måte Utgangspunktet for denne linjen er gjennomsnittlig total mengde kvoter fase 2 cap som skal utstedes av medlemsstatene for perioden 2008-12, justert for å gjenspeile det utvidede omfanget av systemet fra 2013, samt eventuelle små installasjoner som medlemsstatene har valgt å utelukke. Den lineære faktor som årlig beløp skal redusere er 1 74 i forhold til fase 2-cap. Utgangspunktet for å bestemme den lineære faktor på 1 74 er den 20 samlede reduksjonen av klimagasser sammenlignet med 1990, noe som tilsvarer en 14 reduksjon i forhold til 2005. Det er imidlertid behov for en større reduksjon av EU ETS fordi det er billigere å redusere utslippene i ETS-sektorer Divisjonen som minimerer den totale reduksjonskostnaden, utgjør a 21 reduksjoner i utslippene i EU ETS-sektor sammenlignet med 2005 innen 2020.a reduksjon på rundt 10 sammenlignet med 2005 for sektorer som ikke er dekket av EU ETS. 21 reduksjonen i 2020 resulterer i en ETS-kapasitet i 2020 på maksimalt 1720 millioner kvoter og innebærer en gjennomsnittlig fase 3-kap 2013-2020 på ca. 1846 millioner kvoter og en reduksjon på 11 i forhold til fase 2-cap. Alle absolutte tall angitt tilsvarer dekningene i begynnelsen av den andre handelsperioden og derfor ikke ta hensyn til luftfart, som vil bli lagt til i 2012, og andre sektorer som vil bli lagt til i fase 3. De endelige tallene for de årlige utslippskapene i ph Ase 3 vil bli bestemt og publisert av Kommisjonen innen 30. september 2010.Hvordan skal utslippstakten utover fase 3 bestemmes. Den lineære faktor på 1 74 som ble brukt til å bestemme fase 3-cap vil fortsette å gjelde utover slutten av handelsperioden i 2020 og vil bestemme cap for fjerde handelsperiode 2021 til 2028 og senere. Det kan bli revidert senest 2025. Faktisk vil betydelige utslippsreduksjoner på 60-80 i forhold til 1990 bli nødvendig innen 2050 for å nå det strategiske målet om begrenser den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til ikke mer enn 2 C over preindustriell nivå. En EU-utslippsdekning på utslippsutgifter vil bli bestemt for hvert enkelt år. Dette vil redusere fleksibiliteten for de berørte installasjonene. Ikke fleksibilitet for installasjoner vil ikke være redusert i det hele tatt I løpet av et år skal kvotene som skal auksjoneres og distribueres, utstedes av de kompetente myndigheter innen 28. februar. Den siste datoen for operatørene å overgi kvoter er 30. april året etter det året utslippene fant sted Så operatørene mottar kvoter for inneværende år før de må overgi kvoter for å dekke utslippene sine for året før. Tillatelser forblir gyldige i hele handelsperioden, og eventuelle overskuddstillatelser kan nå bankes for Bruk i etterfølgende handelsperioder I dette henseende vil ingenting skifte. Systemet vil forbli basert på handelsperioder, men den tredje handelsperioden varer i åtte år, fra 2013 til 2020, i motsetning til fem år for andre fase fra 2008 til 2012. For den andre handelsperioden bestemte medlemsstatene generelt å tildele like store mengder kvoter for hvert år. Den lineære reduksjonen hvert år fra 2013 vil korrespondere bedre med forventede utslippstendenser over perioden. Hva er de foreløpige årlige utslippsnettene for perioden 2013-2013 til 2020. De foreløpige årlige kapitalstallene er som følger. Disse tallene er basert på omfanget av ETS som gjelder i fase 2 2008 til 2 012 og Kommisjonens beslutninger om nasjonale tildelingsplaner for fase 2, som utgjør 2083 millioner tonn. Disse tallene vil bli justert av flere grunner For det første vil det bli justert for å ta hensyn til utvidelsene av omfanget i fase 2, forutsatt at Medlemsstatene underbygger og verifiserer deres utslipp som følge av disse utvidelsene. For det andre vil det bli justert med hensyn til ytterligere utvidelser av ETSs omfang i den tredje handelsperioden. For det tredje vil eventuelle opsjoner av små installasjoner føre til en tilsvarende reduksjon av Fjerde tallene tar ikke hensyn til inkluderingen av luftfart og heller ikke utslipp fra Norge, Island og Liechtenstein. Vilkårene tildeles fortsatt gratis. Dine industrianlegg vil motta overgangsfri tildeling og i de medlemsstatene som er berettiget til Den valgfrie unntaket, kraftverkene kan, hvis medlemsstaten så bestemmer, også motta gratis kvoter. Det anslås det i det minste halvparten av de tilgjengelige kvotene fra 2013 vil bli auksjonert. Selv om det store flertallet av kvoter har blitt tildelt gratis til installasjoner i første og andre handelsperioder, foreslår Kommisjonen at auksjonering av kvoter skal bli grunnprinsippet for tildeling. Dette er fordi auksjonering best sikrer effektiviteten, gjennomsiktigheten og enkelheten i systemet og skaper størst incitament for investeringer i en lav-karbonøkonomi. Den passer best til forurenser betalerprinsippet og unngår å gi vanvittig fortjeneste til enkelte sektorer som har bestått på den teoretiske kostnaden av tillatelser til sine kunder til tross for at de mottas gratis. Hvordan vil kvoter bli utlevert gratis. Ved 31. desember 2010 vil Kommisjonen vedta EU-brede regler som vil bli utarbeidet under en komiteprosedyre Komitologi Disse reglene vil fullt ut harmonisere tildelingene og dermed Alle firmaer i hele EU med samme eller lignende aktiviteter vil bli underlagt de samme reglene. Regelen vil så langt som mulig sørge for at tildelingen fremmer karbon-effektive teknologier. De vedtatte reglene sørger for at tildelingene skal baseres på såkalte benchmarks, ega antall kvoter per kvantitet av historisk produksjon, i så stor grad som mulig. Slike regler belønner operatører som har tatt tidlig tiltak for å redusere klimagasser, bedre reflekterer forurenser betalerprinsippet og gir sterkere insentiver for å redusere utslippene, da tildelingene ikke lenger vil avhenge av historiske utslipp. Alle tildelinger skal fastsettes før starten av tredje handelsperiode og ingen ex - postjusteringer vil bli tillatt. Hvor installasjoner vil motta gratis tildelinger og som ikke vil. Hvordan vil negative virkninger på konkurranseevnen bli unngått. Med tanke på deres evne til å overføre økte kostnader for utslippskvoter, er full auksjonering regelen fra 2013 og fremover for elektrisitet generatorer Men medlemsstater som oppfyller visse forhold knyttet til deres sammenkobling y eller andel av fossile brensler i kraftproduksjon og BNP per innbygger i forhold til gjennomsnittet i EU-27, har muligheten til midlertidig å avvike fra denne regelen med hensyn til eksisterende kraftverk. Auksjonsraten i 2013 skal være minst 30 i forhold til utslipp i første periode og må øke gradvis til 100 senest 2020. Hvis opsjonen er påkrevd, må medlemsstaten forplikte seg til å investere i forbedring og oppgradering av infrastrukturen, i ren teknologi og i diversifisering av energiblandingen og kilder til forsyning for et beløp i den utstrekning det er mulig, lik markedsverdien av den frie allokering. I andre sektorer vil bevilgninger gratis avvikles gradvis fra 2013, med medlemsstatene enige om å starte ved 20 auksjonering i 2013, og øker til 70 auksjonering i 2020 med sikte på å nå 100 i 2027 Imidlertid vil det bli unntatt installasjoner i sektorer som er funnet å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje e Denne risikoen kan oppstå hvis EU ETS økte produksjonskostnadene så mye at selskapene besluttet å flytte produksjonen til områder utenfor EU som ikke er underlagt sammenlignbare utslippskrav. Kommisjonen vil avgjøre sektorene innen 31. desember 2009 For å gjøre dette, gjør Kommisjonen vil blant annet vurdere om de direkte og indirekte ytterligere produksjonsutgifter forårsaket av implementeringen av ETS-direktivet som en andel av bruttoverdet overstiger 5, og om den totale verdien av sin eksport og import divideres med den totale verdien av omsetning og import overstiger 10 Hvis resultatet for en av disse kriteriene overstiger 30, vil sektoren også bli vurdert å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje. Installasjoner i disse sektorer vil motta 100 av sin andel i den årlige reduserte totale mengden kvoter gratis. Av disse industriene er utslippene bestemt i forhold til de totale utslippene av utslippene i 2005 til 2007. CO 2 kostnader gikk videre i N elektrisitetspriser kan også utsette visse installasjoner for å risikere karbonlekkasje. For å unngå en slik risiko kan medlemslandene gi kompensasjon med hensyn til slike kostnader. I mangel av en internasjonal avtale om klimaendringer har Kommisjonen forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte for miljøvern i denne forbindelse. Under en internasjonal avtale som sikrer at konkurrenter i andre deler av verden bærer en sammenlignbar kostnad, kan risikoen for karbonlekkasje være ubetydelig. Derfor vil Kommisjonen innen 30. juni 2010 gjennomføre en grundig vurdering av situasjonen for energiintensiv industri og risikoen for karbonlekkasje i lys av utfallet av de internasjonale forhandlinger og også ta hensyn til eventuelle bindende sektoravtaler som måtte ha blitt inngått Rapporten vil bli ledsaget av forslag som anses hensiktsmessige. Disse kan potensielt omfatte å opprettholde eller justere andelen av allo Wances mottatt gratis til industrielle installasjoner som er spesielt utsatt for global konkurranse eller inkludere importører av de aktuelle produktene i ETS. Hvem vil organisere auksjonene og hvordan vil de bli gjennomført. Medlemsstatene vil være ansvarlig for å sikre at godtgjørelsene gitt til dem er auksjonert Hver medlemsstat må avgjøre om den ønsker å utvikle sin egen auksjoneringsinfrastruktur og plattform, eller om den vil samarbeide med andre medlemsstater for å utvikle regionale eller EU-brede løsninger. Fordelingen av auksjoneringsrettighetene til medlemsstatene er i stor grad basert på utslipp i fase 1 i EU ETS, men en del av rettighetene vil bli omfordelt fra rikere medlemsstater til fattigere for å ta hensyn til lavere BNP per hode og høyere utsikter for vekst og utslipp blant sistnevnte. Det er fortsatt tilfelle at 10 av rettighetene til auksjonstillatelser vil bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav per inntektsinntekt for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte å investere i klimavennlige teknologier. Det er imidlertid lagt til en annen omfordelingsmekanisme på 2 for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i drivhus gassutslipp sammenlignet med referanseperioden fastsatt i Kyoto-protokollen. Ni medlemsstater har nytte av denne bestemmelsen. Enhver auksjonering må respektere regler for det indre marked og må derfor være åpen for enhver potensiell kjøper på ikke-diskriminerende vilkår. Ved 30. juni 2010 Kommisjonen vil vedta en forordning gjennom komitologiprosedyren som vil gi de nødvendige regler og vilkår for å sikre effektive, samordnede auksjoner uten å forstyrre kvotemarkedet. Hvor mange kvoter vil hver medlemsstat auksjonere og hvordan skal dette beløpet bestemmes. Alle kvoter som ikke er tildelt gratis vil bli auksjonert Totalt 88 av kvoter som skal auksjoneres av ea Ch-medlemsstaten distribueres på grunnlag av medlemsstatens andel av historiske utslipp i EU ETS For å skape solidaritet og vekst fordeles 12 av den totale mengden på en måte som tar hensyn til BNP per innbygger og prestasjonene under Kyoto-protokollen. Hvilke sektorer og gasser dekkes fra 2013. ETS dekker installasjoner som utfører spesifiserte aktiviteter Siden starten har den dekket over bestemte kapasitetsterskler, kraftverk og andre forbrenningsanlegg, oljeraffinaderier, kokosovner, jern - og stålverk og fabrikker som lager sement, glass, kalk, murstein, keramikk, papirmasse, papir og brett. For drivhusgasser dekker det for tiden kun karbondioksidutslipp, med unntak av Nederland, som har valgt utslipp fra nitrogenoksid. Fra 2013 , vil omfanget av ETS bli utvidet til også å omfatte andre sektorer og klimagasser. CO 2 - utslipp fra petrokjemikalier, ammoniakk og aluminium vil bli inkludert, slik vil N2O-utslipp f rom produksjon av salpetersyre, adipinsyre og glyokalsyreproduksjon og perfluorkarboner fra aluminiumsektoren. Fangst, transport og geologisk lagring av alle klimagassutslipp vil også bli dekket. Disse sektorer vil motta kvoter gratis i henhold til EU-brede regler, i på samme måte som andre industrisektorer som allerede er dekket. Fra 2012 vil luftfart også bli inkludert i EU ETS. Hvis små installasjoner utelukkes fra omfanget. Et stort antall installasjoner som utsender relativt lave mengder CO 2, er for tiden dekket av ETS og bekymringer har blitt reist over kostnadseffektiviteten av deres inkludering. Fra 2013 vil medlemslandene få lov til å fjerne disse installasjonene fra ETS under visse forhold. Anleggene er de som rapporterte utslipp var lavere enn 25 000 tonn CO 2 - ekvivalenter i hvert av de tre årene før søknadsåret For forbrenningsanlegg, en ekstra kapasitetsterskel på 35 MW app løgn I tillegg er det gitt medlemsstater mulighet til å ekskludere installasjoner som drives av sykehus. Installasjonene kan bare utelukkes fra ETS hvis de vil bli dekket av tiltak som vil gi et tilsvarende bidrag til utslippsreduksjoner. Hvor mange utslippskreditter fra tredjelande vil bli tillatt. For den andre handelsperioden tillot medlemmene sine operatører å bruke betydelige mengder kreditter generert av utslippsreduserende prosjekter i tredjelande for å dekke deler av utslippene på samme måte som de bruker utslippsbonus. Det reviderte direktivet utvider rettighetene to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020 For existing installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total level of access of approximately 1 6 billion credits over the per iod 2008-2020 In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period New sectors and new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4 5 of their verified emissions during the period 2013-2020 For the aviation sector, the minimum access will be 1 5 The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocol s Joint Implementation JI mechanism covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol or Clean Development Mechanism CDM for projects undertaken in developing countries Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units ERUs while those from CDM projects are called Certified Emission Reductions CERs. On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020 Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types Such a quality control mechanism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement additional access to credits could be allowed, as well as the use of additional type s of project credits or other mechanisms created under the international agreement However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commission will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests. No Before making its proposal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry LULUCF projects which absorb carbon from the atmosphere It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons. LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potential emissions leakage problems arising from such projects The te mporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system This is not available at present and is likely to incur costs which would substantially reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council and the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through other instruments For example, using part of the proceeds from auc tioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system for financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS. Yes Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the ETS The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in double-counting of emission reductions nor impede other policy meas ures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances won t fall sharply during the third trading period. A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability The revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-allocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period For the second and subsequent trading periods, Member States are obliged t o allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market If, for more than six consecutive months, the allowance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will convene a meeting with Member States If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand and reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind availability of renewable energy and temperature demand for heating and co oling etc A degree of uncertainty is inevitable for such factors The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems. Yes One of the key means to reduce emissions more cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market The Commission sees the EU ETS as an important building block for the development of a global network of emission trading systems Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission allowances This may lead to a global network of trading systems in which participants, including legal entities, can buy emission allowances to fulfil their respe ctive reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised countries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity such as a state or group of states under a federal system which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work. Registries are standardised electronic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellation of emission allowances As a signatory to the Kyoto Protocol i n its own right, the Community is also obliged to maintain a registry This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements. The Commission will adopt a new Regulation through the comitology procedure by 31 December 2011 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market. Five percent of the total quantity of allowances will be put into a reserve for new installations or airlines that ent er the system after 2013 new entrants The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies There should be a fair geographical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council. The European Parliament s Environment Committee tabled an amendment to the EU ETS Directive requiring allowances in the new ent rant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007 This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet Projects shall be selected on the basis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing Support shall be given from the proceeds of these allowances via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances i e 45 million allowances available for this purpose The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attributed allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million allowances will therefore be set aside until 2015 for this purpos e. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS. When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implications, in particular with respect to the risk of carbon leakage On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposal amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20.What are the next steps. Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009 This concerns the collection of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covered by the EU ETS as from 2013, and the national lists of install ations and the allocation to each one For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012.The Commission has already started the work on implementation For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing list of sectors due end 2009 Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning due by June 2010 , the harmonised allocation rules due end 2010 and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers due end 2011.Emissions cap and allowances. The overall volume of greenhouse gases that can be emitted by the power plants, factories and other fixed installations covered by the EU emissions trading system EU ETS is limited by a cap on the number of emission allowances A separate cap applies to the aviation sector Within these Europe-wide caps, companies receive or buy emission allowances which they can trade as needed. Each allowance gives the holder the right to emit. one tonne of carbon dioxide CO 2 , the main greenhouse gas, or. the equivalent amount of two more powerful greenhouse gases, nitrous oxide N 2 O and perfluorocarbons PFCs. Some allowances are allocated or auctioned specifically to aviation operators Airlines can use any allowances for compliance purposes, but fixed installations cannot use aviation allowances. Cap for fixed installations decreases each year. The 2013 cap for emissions from fixed installations was set at 2,084,301,856 allowances During phase 3 of the EU ETS 2013-2020 , this cap decreases each year by a linear reduction factor of 1 74 of the average total quantity of allowances issued annually in 2008-2012 This amounts to a reduction of 38,264,246 allowances each year. The linear reduction factor determines the pace of emission reductions in the EU ETS It is a feature without an end date and as such i t gives investors certainty about the return on investment in emission reductions. Thanks to the decreasing cap, the number of allowances that can be used by fixed installations to cover emissions will be 21 lower in 2020 than in 2005.To achieve the target of cutting EU emissions by 40 by 2030 compared to 1990, agreed by EU leaders as part of the 2030 climate and energy framework the cap will need to be lowered by 2 2 per year from 2021.This would reduce emissions from fixed installations to around 43 below 2005 levels by 2030 By 2050, emissions would be reduced by around 90 compared to 2005.Aviation cap set at 210 million allowances for 2013-2020.The aviation sector cap remains the same in each year of the 2013-2020 trading period. The cap has been provisionally set at 210,349,264 aviation allowances per year, which is 5 below the average annual level of aviation emissions in the 2004-2006 base period. The cap will be adjusted to include additional aviation activities arising from Croati a s full integration into the aviation part of the EU ETS on 1 January 2014.Useful documents. Open all questions. Emissions trading Questions and Answers concerning the second Commission Decision on the EU ETS cap for 2013 October 2010.What is the EU ETS cap and why are two steps needed to set it. The EU ETS cap is the total amount of emission allowances to be issued for a given year under the EU Emissions Trading System EU ETS Since each allowance represents the right to emit one tonne of CO 2 - or an amount of another greenhouse gas giving the same contribution to global warming as one tonne of CO 2 - the total number of allowances, i e the cap , determines the maximum amount of emissions possible under the EU ETS. In July 2010, the Commission adopted a decision that determined the cap for 2013 based on the current scope of the EU ETS, ie the installations covered in the 2008-2012 period The second decision, adopted today, takes into account the extended scope of the EU ETS as from 2013. Which new sectors and gases are covered under the extended scope. The EU ETS covers installations performing specific activities Since its launch in 2005 the system has covered, above certain capacity thresholds, power stations and other combustion plants, oil refineries, coke ovens, iron and steel plants and installations producing cement, glass, lime, bricks, ceramics, pulp, paper and board As for greenhouse gases, it currently covers only carbon dioxide emissions, with the exception of the Netherlands and Austria, which have opted to include emissions from nitrous oxide N2O emissions from some specific installations. As from 2013, the scope of the ETS will be extended to include other sectors and greenhouse gases Inter alia, more CO 2 emissions from installations producing bulk organic chemicals, hydrogen, ammonia and aluminium will be included, as will N2O emissions from the production of nitric, adipic and glyocalic acid production and perfluorocarbons from the aluminium sector Inst allations performing activities which result in these emissions will be included in the EU ETS as from 2013.What is the cap for 2013 and how has it been determined. The cap for the year 2013 has been determined at 2,084,301,856 allowances. This figure is based on the national allocation plans of Member States for the period from 2008 to 2012 but also takes into account the extended scope of the EU ETS as from 2013 as well as installations opted in to the system by Member States from 2008 It is composed of the following elements. The Union-wide quantity of allowances which have been issued by Member States in accordance with the Commission Decisions on the National Allocation Plans of Member States for the period from 2008 to 2012 This amounts to 1,976,784,044 in 2013.The average annual quantity of allowances which have been issued by Member States to installations that Member States have opted in to the EU ETS This amounts to 2,678,155.The quantity of allowances that takes into account th e effect of the extended scope of the EU ETS, i e installations which will be included as from 2013 This concerns installations emitting the following greenhouse gases. CO 2 emissions from petrochemicals, ammonia and aluminum. N2O emissions from the production of nitric, adipic and glyocalic acid production and. perfluorocarbons from the aluminum sector. From this quantity, the quantity of allowances that represent the effect of installations opted out from the EU ETS would need to be deducted The corresponding amount deducted was 4,751,898.Since the cap for 2013 is calculated from the midpoint of the period 2008 to 2012, i e 2010, the linear reduction factor of 1 74 in absolute figures 38,264,246 allowances had to be applied three times in 2011, 2012, 2013 , in order to arrive at the total absolute Union-wide quantity of allowances cap for 2013, i e 2,084,301,856 allowances. How have the various figures been established at the 2010 level. The figure representing the quantity of allowances t o be issued in accordance with the National Allocation Plans has been established applying the same methodology as used in the Commission s July decision 2 Basically, it means that the total quantity actually available in the period from 2008 to 2012 has been added up and divided by five However, as set out in this Decision, additional information has been taken into account, mainly related to new entrants and closed installations As a consequence, the corresponding figures are now slightly higher than those indicated in the July decision. The figure representing the effect of the opt-ins has been established in a similar manner as the figure above, i e the relevant annual average for 2010 has been calculated by adding up the total amount of allowances opted in for the period from 2008 to 2012 and dividing it by the relevant number of years. In order to determine the quantity of allowances by which the cap has to be adjusted in order to reflect the extended scope of the EU ETS as from 20 13, Member States had to ensure that operators of installations carrying out activities that will be included in the EU ETS only from 2013 onwards submitted duly substantiated and independently verified emissions data. Member States had to notify duly substantiated data to the Commission by 30 June 2010 The data notified to the Commission cover different years of verified emissions and are therefore not easily comparable The Commission had to establish an approach with a view to providing a level playing field for all installations included in the EU ETS as from 2013 To this end and for the purpose of establishing the Union-wide quantity of allowances for 2013, the Commission assumed that installations to be included as of 2013 had undertaken the same level of emission reduction efforts as those installations already included before 2013 For this reason, the linear reduction factor of 1 74 was applied to the annual average figure from the midpoint of the period covered by the verified e mission data notified by each Member State The outcome would represent the level of emissions in 2010, had the installations concerned already been included in the EU ETS. How have the emission data for the new sectors and gases been collected. Member States have collected the necessary data from installations performing activities which will be included in the EU ETS as from 2013 These data had to be independently verified before the operators of the relevant installations submitted them to the competent authorities of their respective Member State for which the deadline was 30 April 2010 Where Member States found these data duly substantiated, they could notify them to the Commission by 30 June 2010 On the basis of these notifications, the Commission took into account the extended scope of the EU ETS as from 2013.Is the 2013 cap now final. In practice and to a large extent yes However, marginal fine-tuning is likely to be needed over time, for the following potential reasons. Before the end of 2012 more new entrants may enter the market requesting allowances from certain Member States new entrants reserves which could not be taken into account in the calculation of the cap thus far These reserves have not been taken into account either because the Member State has decided not to sell or auction allowances that have not been distributed to new entrants by the end of 2012, or because it has not yet decided whether or not to sell or auction such allowances Only the new entrants reserves of Member States which have decided to sell or auction such allowances have been taken into account so far. Emission-reduction projects planned under the Kyoto Protocol s Joint Implementation JI mechanism or in some cases under the Clean Development Mechanism may not materialise and thus may not yield credits that can be used to offset emissions in the EU ETS For this reason, allowances may be allocated from the so-called JI set aside. Member States may still opt in to the EU ETS installati ons and activities not covered by the scope of the Directive. Member States may exclude in the 3rd trading period some specific small installations if equivalent measures are in place As any corresponding measures will not be notified to the Commission before the end of September 2011, they could not be taken into account in this Decision. For these reasons, final figures for the 2013 cap may thus not be available before 2013 However, in order to keep the public informed, the Commission will update the figures in 2011 or later These updates should lead only to marginal changes in the overall quantity of allowances available from 2013 onwards. What will happen to the cap after 2013.The cap will decrease each year by 1 74 of the average annual total quantity of allowances issued by the Member States in 2008-2012 In absolute terms this means the number of allowances will be reduced annually by 37,435,387 This annual reduction will continue beyond 2020 but may be subject to revision not later than 2025.What happens if the EU increases its greenhouse gas reduction target for 2020 from 20 to 30.If the EU decided to move to a 30 reduction target the cap would need to be revised Today s decision reflects the 20 reduction target from 1990 levels as enshrined in current legislation This translates into a 21 cut in emissions from installations in the EU ETS by 2020 compared with 2005 levels. Is aviation included in the decision. Aviation is not included in this decision The cap to be allocated to aircraft operators will be determined by a separate decision of the Commission, as requested in the legislation 3 which will bring aviation into the EU ETS as from 2012.Content last updated November 2013.The EU ETS - also known as the European Union Emissions Trading Scheme - puts a cap on the carbon dioxide CO2 emitted by business and creates a market and price for carbon allowances It covers 45 of EU emissions, including energy intensive sectors and approximately 12,000 installations. See further details below on. The EU ETS Phase II 2008-2012.Phase II of the EU ETS ran from from 2008-2012 the commitment period of the Kyoto Protocol During this phase, every EU member state. Developed a National Allocation Plan NAP. Member State proposed a limit cap on total emissions from relevant installations. The plans were approved by the European Commission, in many cases after some revision. Distributed Allowances. The Cap was converted into allowances, known as EUAs 1 tonne of Carbon Dioxide 1 EUA. The Member States distributed these allowances to installations in the scheme in their country according to their approved plan. Up to 10 of the allowances could be auctioned instead of being given for free These auctions were largest in the UK and in Germany. Operated the Scheme. Installations were obliged to monitor and report verified carbon emissions. At the end of each year, installations were obliged to surrender sufficient allowances to cover their emissions and could buy additional allow ances or sell any surplus. Joint Implementation JI and Clean Development Mechanism CDM credits could be used within the scheme, through the Linking Directive , agreed in 2004.How the EU ETS works now 2013-2020.Phase III started in 2013 and run until 2020 The biggest changes in Phase III are. Design A centralised EU-wide cap on emissions is set. Cap will reduce over time The cap will decline by at least 1 74 a year, so that emissions in 2020 will be at least 21 below their level in 2005.More will be covered The scheme will include the production of all metals including aluminium For some sectors, it will include the emission of other greenhouse gases in addition to carbon dioxide The scheme was also meant to be extended to the aviation industry from January 2013, covering all flights taking off and landing in the EU, including those originating from or travelling to non-EU countries However in November 2012 the European Commission decided to defer the extension of the scheme to extra-EU flights until after the International Civil Aviation Organization ICAO General Assembly in Autumn 2013, on the expectation that a global agreement on greenhouse gas mitigation from aviation will be reached The ETS continues to apply to intra-EU flights from January 2013 Latest information on the EU ETS and aviation can be found on. Opt-out DECC has introduced an opt-out provision for small emitters and hospitals in the UK, allowing them to move to a more light-touch scheme with lower administrative costs which hit disproportionately smaller companies The opt-out will deliver an equivalent carbon reduction. Allowances At least 50 of allowances will be auctioned from 2013 rather than given to installations Use of Clean Development Mechanism CDM allowances will be more tightly restricted to no more than 50 of the reductions required. Carbon Trust EU ETS reports. Publication date 2004 - 2008 Information in these reports was correct at the time of publication. Publication date 01 06 2008.This report analyses amendments to the EU emissions trading scheme EU ETS proposed by the European Commission on the 23 January 2008 and their implications for business. It concludes that the proposals are a bold and significant step in the right direction that correct weaknesses in the current scheme and provide the level of certainty that business an d investors have been calling for. Publication date 11 01 2008.This report combines data on how business costs would be affected by carbon costs with analysis of the effect on prices and international trade in order to identify the small group of activities for which competitiveness is an issue for the environment, as well as for business, and to identify potential responses. Publication date 21 05 2007.This report analyses the implications for the Phase II carbon market and the resulting industrial abatement incentives and the wider lessons to be learned from the allocation process. Publication date 01 06 2006.This report, based on collaborative research with Climate Strategies, examines the workings of the EU ETS to date and offers analysis and recommendations on its future development. The study identifies seven key challenges to overcome for the second phase of the EU ETS and sets out the Carbon Trust s own conclusions and recommendations for the future of the EU ETS as an instrument t hat can both help business deliver emission reductions as efficiently as possible, and also protect and ultimately enhance business competitiveness in a CO 2 - constrained world. Publication date 30 06 2004.This report explores in depth the implications of the EU ETS for industrial competitiveness in the UK and the wider EU It presents our analysis of combined insights from economic modelling and a stakeholder interview programme. The EU ETS scheme started in 2005 in order to help the EU meet its targets under the Kyoto Protocol 8 reduction in greenhouse gas emissions from 1990 levels. The scheme is the world s largest carbon-trading scheme It provides an incentive for installations to reduce their carbon emissions, because they can then sell their surplus allowances. Installations are included in the scheme on the basis of their Carbon Dioxide CO2 emitting activities Industries that are covered include. Electricity generation. Mineral processing for example cement manufacture. Pulp and paper processing. More information on the EU ETS can be found on the DECC website.